fremkomme

Danish

Etymology

From frem +‎ komme.

Pronunciation

  • IPA(key): [ˈfʁamˌkʌmˀə]

Verb

fremkomme (imperative fremkom, present fremkommer, past fremkom, past participle fremkommet, c fremkommen, definite or plural fremkomne)

  1. (formal) to arise, appear, come into being
    Synonym: opstå
    1. (extended) to appear, be published
      Synonyms: komme frem, dukke op
  2. to present something (oral or written)
    Synonym: fremføre

Conjugation

Conjugation of fremkomme
active passive
present fremkommer fremkommes
past fremkom
infinitive fremkomme fremkommes
imperative fremkom
participle
present fremkommende
past fremkommet
(auxiliary verb være)
gerund fremkommen

References

Norwegian Bokmål

Etymology

From frem +‎ komme.

Verb

fremkomme (imperative fremkom, present tense fremkommer, passive fremkommes, simple past fremkom, past participle fremkommet, present participle fremkommende)

  1. to appear, come to light, be published

Alternative forms

  • framkomme (Nynorsk also)

References