perventurus
Latin
Etymology
Future active participle of perveniō.
Participle
perventūrus (feminine perventūra, neuter perventūrum); first/second-declension participle
Declension
First/second-declension adjective.
| singular | plural | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| masculine | feminine | neuter | masculine | feminine | neuter | ||
| nominative | perventūrus | perventūra | perventūrum | perventūrī | perventūrae | perventūra | |
| genitive | perventūrī | perventūrae | perventūrī | perventūrōrum | perventūrārum | perventūrōrum | |
| dative | perventūrō | perventūrae | perventūrō | perventūrīs | |||
| accusative | perventūrum | perventūram | perventūrum | perventūrōs | perventūrās | perventūra | |
| ablative | perventūrō | perventūrā | perventūrō | perventūrīs | |||
| vocative | perventūre | perventūra | perventūrum | perventūrī | perventūrae | perventūra | |