transfretatus
Latin
Etymology
Perfect passive participle of trānsfretō.
Participle
trānsfretātus (feminine trānsfretāta, neuter trānsfretātum); first/second-declension participle
Declension
First/second-declension adjective.
| singular | plural | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| masculine | feminine | neuter | masculine | feminine | neuter | ||
| nominative | trānsfretātus | trānsfretāta | trānsfretātum | trānsfretātī | trānsfretātae | trānsfretāta | |
| genitive | trānsfretātī | trānsfretātae | trānsfretātī | trānsfretātōrum | trānsfretātārum | trānsfretātōrum | |
| dative | trānsfretātō | trānsfretātae | trānsfretātō | trānsfretātīs | |||
| accusative | trānsfretātum | trānsfretātam | trānsfretātum | trānsfretātōs | trānsfretātās | trānsfretāta | |
| ablative | trānsfretātō | trānsfretātā | trānsfretātō | trānsfretātīs | |||
| vocative | trānsfretāte | trānsfretāta | trānsfretātum | trānsfretātī | trānsfretātae | trānsfretāta | |